Det er ingen tvil om at 80 tallet var en heidundrende tid for musikk. A-ha, Mr. Mister og Talk Talk er noen av de fantastiske gruppene som mer eller mindre eide hele tiåret. Dessverre har de fleste av artistene fra den tiden… ikke holdt seg like godt. Verken Morten, Paul og Magne (A-ha) gjorde det ikke spesielt bra solo, og selv etter en relativt bra tilbakekomst nå i den siste tiden (Foot of the Mountain), er de fortsatt ikke helt på topp… dessverre.
Et annet band fra de gyldne år er jo selvfølgelig U2. Med over 145 millioner plater solgt over hele verden, kan det jo sies at de absolutt er… unnskyld, var et av universets største band. Som A-ha, har U2 heller ikke kommet seg helt på topp igjen etter en trist nedtur på 90 tallet, men det er noe som ser ut til å endre seg nå.
Morten viser frem sin eneste stolthet utenom stemmen...
Deres nyeste plate, “No Line On The Horizon” er, utrolig nok et like stykke genialitet. Nei, den er ikke like bra som for eksempel “War” fra 1983, men den er absolutt mulig å lytte til, noe som mer eller mindre all musikk idag (Coldplay ekskludert) mangler. Hadde flere grupper som U2 eller A-ha faktisk satt seg ned å lagd like bra musikk som de engang gjorde, så hadde vi kanskje sluppet å høre Gwen Stefani hver gang du stikker øretippen utenfor døren din, som du har installert med lydissolering, slik at du ikke vil kunne høre forbipasserende sin grufulle musikksmak…
Nei, jeg takker U2 og A-ha… ikke for det faktum at de er grådige på litt ekstra spenn, men fordi de faktisk har laget nok en kvalitetsplate for oss som liker skikkelig musikk. Fortsett slik!
